|
|
| |
|
|
 |
|
Foto: Subtopia
VEBJØRN SAND (f. 1966) |
|
Vebjørn Sand er født i 1966 og er vokst opp i Asker Bærum og på Hvaler han har gjort seg bemerket både som maler, grafiker og prosjektkunstner. Han studerte den klassiske og figurative tradisjonen hos Walther Aas og Rolf Schønfeldt, før han fortsatte sine studier ved kunstakademiene i Oslo og Praha, og ved Art Students League, New York fra 2000-2002.
Han har deltatt på to ekspedisjoner til Dronning Maud Land som polarmaler l Royal Geographic Society i London studerte han skissene til Edward Willson - som var med på Robert Scotts ekspedisjon til Sydpolen i 1912. Ved å fordype seg i dette materialet, og ved å gjennomlese dagboken hans, fikk han en pekepinn på hvordan en polarmaler arbeider Forberedelsene var grundige også på andre måter: Vebjørn innledet et samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller der han utprøvde en såkalt personvarmer. Dette gjorde det mulig å sitte stille i timesvis i Antarktis uten å få forfrysninger.
Det er som prosjektkunstner han har gjort seg mest bemerket de siste årene. Gjennom sine prosjekter har han ønsket å løfte kunsten ut av atelieret og galleriet, og sette den inn i hverdagen som monumentale byggverk. Håpet er at dette skal kunne virke som en tydelig kunstnerisk og estetisk impuls inn i det offentlige rommet. Disse tre kunstverkene er også pionerprosjekter for samarbeid på tvers av fag og disipliner der kunst og vitenskap, næringsliv og offentlige myndigheter har funnet sammen for å løfte frem en visjon. Pro¬sjektene er skapt i renessansens ånd, da nettopp kunst og vitenskap var ett og det samme og kunstnerne ble tildelt store offentlige oppgaver i troen på at kunsten skal virke inn i samfunnet.
Med denne litografimappen er det prosjektkunstneren Vebjørn Sand som står i fokus. Her oppsummerer han de tre prosjektene og føyer til sin opplevelse av munkerepublikken Athos i Egeerhavet. Dette blir Vebjørns eget blikk på stjernen, broen og slottet - kunstverkene opplevd igjen på en ny måte.
|
"Aften på Vestlandet"
|
|
Foto: Paal Ritter Schjerven
"Trollslottet"
|
«Trollslottet»
Vebjørn Sand har deltatt på to ekspedisjoner til Dronning Maud Land som polar-maler Den første i 1993/94 til fjellområdet Fenriskjeften og den andre i 1996/97 til området Sør-Rondane på Sydpolen. Fra disse reisene har han tatt med seg inntrykk fra en mytisk og trolsk verden.
Etter at han vendte hjem fra sin siste ekspedisjon, ville han overføre opplevelsen av Antarktis til Norge, med en monumental installasjon. Da han så fjellet Trollslottet i Antarktis, tenkte han:
- Hvorfor ikke skape et Trollslott i Norge; et kunstnerisk fjell som reiser seg over Oslo?
Han samarbeidet med scenograf John-Kristian Alsaker og vinteren 1997/98 ble prosjektet realisert. Bak Frognerseteren i Oslo reiste det seg en visjon av Trollslottet, som besto av ti seksogtyve meter høye tårn trukket med hvit fiberduk. Fjellformasjonen var opplyst innvendig og utvendig, og var synlig milevis borte som et Soria Moria i Nordmarka. Inne i slottet kunne publikum studere oljemaleriene fra verdens ende. De var montert i glassmontre og rammet inn i sne og is. 150 000 mennesker besøkte utstillingen i de tre vintermånedene den varte.
Fra de store teltene strømmet det ut musikk som var komponert til utstillingen og som skulle hensette publikum til et sted langt borte.
Fenhskjeften,Wohlthat massivet, Antarktis januar 1994.
- l et rustent helikopter ble vi fløyet inn til fjellområdet Fenriskjeften. jeg så innover i dalene og lærte fjellene å kjenne: Arnesteinen, Midgard, Fenristunga, Hel, Ulvetanna,Tungespissen, Kinntanna ...
For første gang fikk vi se Trollslottet. Alle vet at hemmeligheter er fulle av energi. Trollslottet lå så å si usett i ødemarken, bare noen støvete sort-hvitt fotos fra Polarinstituttet røpet fjellenes eksistens før jeg malte dem. A ha et eventyrland for seg selv som kunstnerisk utfordring ga en følelse av frihet,— men også ansvar Jeg merket en høytid da jeg så fjellene. Det var opp til meg å fortelle om dem og oversette alt dette til kunst, formidle det med sin magi. Det ga meg krefter.
- Dette eventyret skal jeg fortelle, men jeg vil ikke fortelle det helt. Jeg vil åpne opp et landskap som publikum kan gå inn i med sin egen drøm.
- Jeg vil skape et Soria Moria i Norge og formidle opplevelsen av dette uendelig fjerne stedet med sine gjenglemte kirker og altere og sine hemmelighetsfulle innbyggere, sier kunstneren. |
«Keplerstjernen»
- Under åpningsseremonien til Trollslottet lukket jeg øynene og tenkte: Kan jeg få til noe enda vakrere? Da begynte spirene å stige mot nattehimmelen og samlet seg i en krets, slottet forvandlet seg til en stjerne. Med sine lysende armer svevde den fra Frognerseteren og ut i luftrommet over Oslo.
- Eiendomsmannen Christian Ringnes hadde kvelden før sett åpningen av Trollslottet på Dagsrevyen. Nå ringte han meg og sa han ville ha noe like stort og flott i den næringsparken som var planlagt ved innkjørselen til Gardermoen jeg fortalte ham at jeg akkurat hadde fått ideen til et svevende Trollslott, en Keplerstjerne, og rundet av med at den like gjerne kunne fly til Gardermoen Park og lande der ...
- jeg tar den, sa han.
En stjerne var født og finansiert.
- l barndommens stuer lå de geometriske formene overalt, men i et salig kaos av redskaper og bøker, lim, maling, kaffekopper, askebegre og ubetalte regninger.
Min far, Øivind, har bygget platonske og arkimediske romlegemer i alle år, og konstruerte i samarbeid med prosjektgruppen den endelige modellen av Keplerstjernen på Gardermoen.
Den er en frukt av mange barndomsminner, og et av de første stjerne-møtene var naturligvis julen:
- Den friske duften av sne ga løfter om spenning, den var litt farlig fordi den hørte til uteverdenen og det som ikke kjente grenser. Sneen strakte seg langt inn i natten, ett sted smeltet den sammen med himmelen og ble en del av Melkeveien, jeg gikk etter min far. Det var jul i de små rutene. Nå møttes det store og uendelige med det lille og avgrensede, lyset mot mørket, varmen mot kulden.
- frihetens møte med tryggheten. l skjæringspunktet mellom dem forsto jeg noe enkelt: Stjernene på himmelen ga gjenskinn i sneen omkring meg. Det himmelske lyset strålte opp fra bakken ...
- Da den lille solen bie satt i toppen av treet, forsto jeg det enda bedre:
Det fjerne var nært! Dette er i grunnen alt man bør vite om kristendommen. Det kongene speidet etter der oppe, det viste seg her nede. Det store fantes i det lille.
Keplerstjernen ble opprinnelig konstruert av astronomen Johannes Kopler og baserer seg på de platonske legemer, beskrevet av filosofen i dialogen Timaios; tetraederet, heksaederet,oktaederet, ikosaederet og dodekaederet. Keplerstjernen oppstår når sidene på ikosaedret forlenges ut til en spiss. |
Foto: Nils Lund
"Keplerstjernen" |
|
Foto: Subtopia
"Leonardobroen" |
«Leonardobroen»
Vebjørn Sand så modellen av Leonardo da Vincis bro på en utstilling :
Stockholm i 1995. Han fikk ideen om å bygge en slik bro i Norge - i stor skala. Dette var starten på en lang prosess hvor mange medspillere ble trukket inn i prosjektet. Han innledet samarbeid med Statens Vegvesen Akershus, Moelven Limtre, Selberg arkitektkontor, Reinertsen Engineering, dr techn. Olav Olsen og arkitekt Fredrik Torp for å realisere drømmen.
Leonardos tegninger fra 1502 viser en steinbro, og broen som nå er bygget i Ås kommune over E l 8, er en tolkning av Leonardos konsept: Den er overført fra stein til tre. Den opprinnelige broen skulle spenne over Det gyldne horn i Istanbul-bukten som deler byen i to. l 1502 henvendte den tyrkiske sultan Bajazet II seg til Pave Alexander VI for å høre om italienske arkitekter kunne klare en slik oppgave.
Leonardos brev til sultan Bajazet II var ukjent inntil ganske nylig. Det dukket opp igjen i 1952 ved en tilfeldighet,
- jeg, Deres tjener, har oppfattet Deres hensikt å reise en bro fra Galata til Stambul, dog at De ikke har reist den, fordi ingen fagmann (kyndig) fantes, jeg, Deres tjener, vet. jeg vil reise den, så høy som en bue, at ingen vil være innforstått med å stride derover, fordi den vil være så høy. Men jeg har tenkt, at jeg lager et plankeverk hvoretter vannet hentes ut og setter (den) på påler. Slik gjør jeg det, at et skip med (spente) seil kan ferdes nedenunder.
Da innholdet i brevet ble kjent, knyttet man det straks til en broskisse av Leonardo som man kjente til fra før Den er tegnet i 1502 og oppbevares i Louvre, Paris.
Broens lengde var hele 350 meter og selve buen skulle rage 40 meter over bukten og spenne 240 meter fra landfeste. til landfeste.
Broen i Ås er l l O meter lang. Midtbuen er 42 meter og sidebuene er 49 meter hver Visuelt ligger den like¬vel så tett som mulig opp til den skissen som Leonardo tegnet.
Tekst: Eimund Sand |
|
|
|
|
CURRICULUM VITAE:
Utdannelse - maler og grafiker
Elev av Walther Aas og Rolf Schønfeldt, 1983-86
Statens kunstakademi, Oslo, elev av Guttorm Guttormsgaard,
Zdenka Rusova, Ørnulf Opdahl og Stian Grøgaard, 1986-88, 1989-90
Kunstakademiet i Praha, 1988-89
The Art Students Leauge, New York, elev av Ron Sherr,
Peter Cox, Michael Burban, Frank Porcu, 2000-02
Private studier, Michael Drake, New York, 2000-01
Separatutstillinger:
Overlyssalen, Fredrikstad, 1983
Ad Fontes, Oslo 1987,
Kunsthuset, Oslo 1988, 1991, 1994
Norwegian Days in Prague, Tjekkiske Republikk, 1994
American Institute of Architects Headquarters, Washington, D.C., 1998
Minneapolis College of Art and Design, Minneapolis, 1999
SOMA Art Center, San Francisco, 1999
Nordic Heritage Museum, Seattle, 1999
Galleri Sand, Oslo, 2003
Kollektive utstillinger:
Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden, 1987, 1990
Kunstnerforbundet, Oslo 1990
Koiso Ryohei Exhibit, Osaka, Japan, 1996
Utstiller under Peer-Gynt stevnet på Vinstra, i 1999
Offentlige prosjekter / Installasjoner:
Trollslottet, Holmenkollen, 1997/98
Fredsstjernen/Keplerstjernen, Gardermoen, 2000
Leonardo-broen, Ås, 2001
Leonardo-prosjektet utstilt:
Astrup Fearnley museet, 1997
Museo Ideale Leonardo da Vinci, Vinci, Italia, 2000
Oppdrag:
Portretter av:
Biskop Gunnar Lislerud, Fredristad domkirke
Jan P. Syse, statsministrens kontor
Knut Wigert, skuespiller, Nationaltheatret
Karikatur og illustrasjonser for flere norske aviser
Publikasjoner:
Vebjørn Sand, Vadisholm Forlag, 1991
Dronning Maud Land, Mortensens Bokforlag 1994
Antarktis, Rondespiret, Orion Forlag AS, 1997
Ad Fontes, Forlaget Geelmuyden Kiese, 1998
Sand 2001, Press Forlag, 2001
Ekspedisjoner:
Dronning Maud Land, Antarktis, 1993/94
Sør-Rondane, Antarktis, 1996/97
Klosterøya Athos, Hellas, 1994/97 |
© Forlaget Press/Subtopia/Galleri Sand/CA Galleri 2005
|
|
|
|
|
|
Kunstnytt
