”Skomakeren som har blitt ved sin lest”
I de siste ti år har kunstkritikere hevdet at
Frans Widerberg gjentar seg for ofte. Han maler de samme fargene,
så vel som figurer. Symbolene hans er av kritikere blitt kalt
klisjeèr, og Widerberg selv er mye enig i dette. "Det
er vanskelig og flykte fra det," sier han. "Jeg har blitt
det jeg ikke ville bli." Likevel er det sikkert at Frans
Widerberg vil bli stående som et navn i fremtiden. Bildene
hans er svært etterspurt i markedet, og det også av
vanlige folk, ikke bare spekulanter.
Widerbergs modningsår som kunstner faller sammen
med brytningen mellom figurativ og non-figurativ kunst som oppstod
i etterkrigstiden. For å være tidstypisk søkte
han støtte i de litterære, kunstneriske og filosofiske
strømninger. Blant annet øvde Kierkegaard stor innflytelse
på Widerberg denne tiden. Hans tidlige arbeider viste både
ekspresjonistiske og romantiske trekk. At han etter hvert søkte
et figurativt uttrykk, og dermed brøt med hovedtrenden i
norsk kunst, viste at Frans Widerberg hele tiden ville skape sin
egen mening i sitt arbeid uten å måtte godta normene
som var aktuelle.
Han var i sin kunst opptatt av de eksistensielle spørsmålene.
I sitt arbeid vendte han oppmerksomheten mot menneskenes situasjon
i verden, i tid og rom.
 

|