Johnson Kaare Espolin
Tv intervju med Kaare Espolin Johnson
Radio intervju med Kaare Espolin Johnson
Om barndommen
Les mer om Kaare Espolin Johnson i pressen
Oppdrag Espolin på "Trollfjord"
Galleristøtte fra Norsk kulturråd
Dagbladet: Espolins livsreise
Kaare Espolin Johnsons plass i kunsthistorien Nordlendingene regner Kaare Espolin Johnson som sin kunstner. De ser ham som den fremste tolker av menneskene nord i Norge og deres tilhørighet og virke i en stor og trolsk natur. Det er også i stor grad bearbeidelsen av motivene fra det nord-norske folk og landskap og litteratur som særpreger ham som kunstner Noe av vår kunsts fineste barneskildringer, er hans verker med erindringer fra barndommen i Øst-Finnmark. Med småguttens undrende blikk ser han hellige menn i treenighet foran Boris Gleb, den lille russisk-ortodokse kirken med sine fremmedartede løkkupler. Der sitter en samekvinne med spedbarnet under regnbuens glorie. I bakgrunnen brer vidda seg ut jomfruelig, uendelig stor. Guttungene eier selve eventyrlandet når de vandrer over mosetuene innover mot den russiske grense. Landskapet og det intense lyset er metaforer for uendelige muligheter i barndommens rike. |
"Juksafiskere" |
"Himmelskibet" |
Mystikk og stemning skifter i Kaare Espolin Johnsons verker. Vi møter gjenferd som er manet frem i sorg og fortvilelse over dem som er omkommet på havet. Italienske spillemenn bringer med seg den store verden nordover. De er fremmede trekkfugler som tar med våren og sommeren i sine toner. Motivene fra Lofoten har like stor uttrykkskraft. Store fiskeskøyter stevner i rytmisk formasjon innover mot Lofoten. De representerer vår nære historie med optimisme og tro på fremskrittet. "Juksafiskere", Litografi fra 1956 Frem fra enda tidligere histories halvlys, vokser juksafiskerne ut over sine små båters bæreevne. De har hevet seg ut over naturlovene og de fyller billedflaten med sine store, tunge kropper. De har furede ansikter, store never og fromme sinn. De er tiden som har gått, de er de tapte land og landsdelens uskyld. De er lengsel og drøm i karrige kår, de er livsmot og seig vilje. Man får også en fornemmelse av sosialt engasjement i valg av motiver: Enkle menneskers livsvilkår i en karrig natur. Men det er uten aggresjon og agitasjon. Det poetiske, rytmiske er ledende i hans komposisjoner. Motivene er intuitivt sanset. Det er erindringer og indre erfaring fra en kunstner med et sterkt nedsatt syn. Tekst av: kunsthistoriker Sigrun Rafter |
Kunstneriske merkeår:
1932: Debuterte på Statens Høstutstilling, der han har deltatt mer enn 30 ganger.
1973 var han med som spesielt invitert.
1932 - 1952: Var tilknyttet Arbeidermagasinet og laget mer enn fem hundre karakteristiske illustrasjoner og forsider.
1942: Begynte som bokillustratør med "Vett og Uvett".
1952: Begynte med grafikk, og har etter det laget mange kjente litografier og serigrafier (silketrykk). De fleste med motiv fra Nord-Norge, men også mange med inspirasjon fra Telemark og fra bokillustrasjonene.
1956: Første store dekorasjonsoppgave med hurtigruteskipet "Ragnvald Jarl".
1960: Dekorerte hurtigruteskipet "Harald Jarl".
1964: Dekorasjonsoppgave på politikammeret i Kirkenes.
1967: Illustrerte eventyrsamlingen "Ringelihorn" av Regine Normann.
1969: Illustrerte Sigbjørn Holmebakks "Fimbulvinter".
1972: Illustrerte Johan Bojers "Den siste Viking", med 71 små og store illustrasjoner.
1973: Dekorasjonsoppgave på fylkessykehuset i Ålesund.
1975: Dekorasjonsoppgave på telegrafstasjonen i Sandnessjøen.
1979: Arne Durbans bok om Kaare Espolin Johnson kom ut.
1983: Kaare Espolin Johnson gav en stor billedsamling til Vågan kommune.
1992: "Galleri Espolin" åpnet i Kabelvåg med mer enn hundre av de mest sentrale bildene.
1994: Boken "Og langsomt kom lyset", der Arthur Arntzen og Kaare Espolin Johnson skriver om de samme bildene.