Sand, Vebjørn

Les mer om Vebjørn Sand i pressen:
Søker naken-plass
Kunst for små trafikkanter

Vebjørn Sand er født i 1966 og er vokst opp i Asker Bærum og på Hvaler han har gjort seg bemerket både som maler, grafiker og prosjektkunstner. Han studerte den klassiske og figurative tradisjonen hos Walther Aas og Rolf Schønfeldt, før han fortsatte sine studier ved kunstakademiene i Oslo og Praha, og ved Art Students League, New York fra 2000-2002.
Han har deltatt på to ekspedisjoner til Dronning Maud Land som polarmaler l Royal Geographic Society i London studerte han skissene til Edward Willson - som var med på Robert Scotts ekspedisjon til Sydpolen i 1912. Ved å fordype seg i dette materialet, og ved å gjennomlese dagboken hans, fikk han en pekepinn på hvordan en polarmaler arbeider Forberedelsene var grundige også på andre måter: Vebjørn innledet et samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller der han utprøvde en såkalt personvarmer. Dette gjorde det mulig å sitte stille i timesvis i Antarktis uten å få forfrysninger.

"Iskatedralen"

 Det er som prosjektkunstner han har gjort seg mest bemerket de siste årene. Gjennom sine prosjekter har han ønsket å løfte kunsten ut av atelieret og galleriet, og sette den inn i hverdagen som monumentale byggverk. Håpet er at dette skal kunne virke som en tydelig kunstnerisk og estetisk impuls inn i det offentlige rommet. Disse tre kunstverkene er også pionerprosjekter for samarbeid på tvers av fag og disipliner der kunst og vitenskap, næringsliv og offentlige myndigheter har funnet sammen for å løfte frem en visjon. Prosjektene er skapt i renessansens ånd, da nettopp kunst og vitenskap var ett og det samme og kunstnerne ble tildelt store offentlige oppgaver i troen på at kunsten skal virke inn i samfunnet.
Med denne litografimappen er det prosjektkunstneren Vebjørn Sand som står i fokus. Her oppsummerer han de tre prosjektene og føyer til sin opplevelse av munkerepublikken Athos i Egeerhavet. Dette blir Vebjørns eget blikk på stjernen, broen og slottet - kunstverkene opplevd igjen på en ny måte.

Foto: Paal Ritter Schjerven

"Trollslottet"

«Trollslottet»
Vebjørn Sand har deltatt på to ekspedisjoner til Dronning Maud Land som polar-maler Den første i 1993/94 til fjellområdet Fenriskjeften og den andre i 1996/97 til området Sør-Rondane på Sydpolen. Fra disse reisene har han tatt med seg inntrykk fra en mytisk og trolsk verden.
Etter at han vendte hjem fra sin siste ekspedisjon, ville han overføre opplevelsen av Antarktis til Norge, med en monumental installasjon. Da han så fjellet Trollslottet i Antarktis, tenkte han:
- Hvorfor ikke skape et Trollslott i Norge; et kunstnerisk fjell som reiser seg over Oslo?                                                   
Han samarbeidet med scenograf John-Kristian Alsaker og vinteren 1997/98 ble prosjektet realisert. Bak Frognerseteren i Oslo reiste det seg en visjon av Trollslottet, som besto av ti seksogtyve meter høye tårn trukket med hvit fiberduk. Fjellformasjonen var opplyst innvendig og utvendig, og var synlig milevis borte som et Soria Moria i Nordmarka. Inne i slottet kunne publikum studere oljemaleriene fra verdens ende. De var montert i glassmontre og rammet inn i sne og is. 150 000 mennesker besøkte utstillingen i de tre vintermånedene den varte.

 Fra de store teltene strømmet det ut musikk som var komponert til utstillingen og som skulle hensette publikum til et sted langt borte. Fenhskjeften,Wohlthat massivet, Antarktis januar 1994.
- l et rustent helikopter ble vi fløyet inn til fjellområdet Fenriskjeften. jeg så innover i dalene og lærte fjellene å kjenne: Arnesteinen, Midgard, Fenristunga, Hel, Ulvetanna,Tungespissen, Kinntanna ...
For første gang fikk vi se Trollslottet. Alle vet at hemmeligheter er fulle av energi. Trollslottet lå så å si usett i ødemarken, bare noen støvete sort-hvitt fotos fra Polarinstituttet røpet fjellenes eksistens før jeg malte dem. A ha et eventyrland for seg selv som kunstnerisk utfordring ga en følelse av frihet,— men også ansvar Jeg merket en høytid da jeg så fjellene. Det var opp til meg å fortelle om dem og oversette alt dette til kunst, formidle det med sin magi. Det ga meg krefter.
- Dette eventyret skal jeg fortelle, men jeg vil ikke fortelle det helt. Jeg vil åpne opp et landskap som publikum kan gå inn i med sin egen drøm.
- Jeg vil skape et Soria Moria i Norge og formidle opplevelsen av dette uendelig fjerne stedet med sine gjenglemte kirker og altere og sine hemmelighetsfulle innbyggere, sier kunstneren.

«Keplerstjernen»
 - Under åpningsseremonien til Trollslottet lukket jeg øynene og tenkte: Kan jeg få til noe enda vakrere? Da begynte spirene å stige mot nattehimmelen og samlet seg i en krets, slottet forvandlet seg til en stjerne. Med sine lysende armer svevde den fra Frognerseteren og ut i luftrommet over Oslo.
- Eiendomsmannen Christian Ringnes hadde kvelden før sett åpningen av Trollslottet på Dagsrevyen. Nå ringte han meg og sa han ville ha noe like stort og flott i den næringsparken som var planlagt ved innkjørselen til Gardermoen jeg fortalte ham at jeg akkurat hadde fått ideen til et svevende Trollslott, en Keplerstjerne, og rundet av med at den like gjerne kunne fly til Gardermoen Park og lande der ...
- jeg tar den, sa han.
En stjerne var født og finansiert.
- l barndommens stuer lå de geometriske formene overalt, men i et salig kaos av redskaper og bøker, lim,  maling,  kaffekopper, askebegre og ubetalte regninger.
Min far, Øivind, har bygget platonske og arkimediske romlegemer i alle år, og konstruerte i samarbeid med prosjektgruppen den endelige modellen av Keplerstjernen på Gardermoen.

Foto: Nils Lund

"Keplerstjernen"

 Den er en frukt av mange barndomsminner, og et av de første stjerne-møtene var naturligvis julen:
- Den friske duften av sne ga løfter om spenning, den var litt farlig fordi den hørte til uteverdenen og det som ikke kjente grenser. Sneen strakte seg langt inn i natten, ett sted smeltet den sammen med himmelen og ble en del av Melkeveien, jeg gikk etter min far. Det var jul i de små rutene. Nå møttes det store og uendelige med det lille og avgrensede, lyset mot mørket, varmen mot kulden.
- frihetens møte med tryggheten. l skjæringspunktet mellom dem forsto jeg noe enkelt: Stjernene på himmelen ga gjenskinn i sneen omkring meg. Det himmelske lyset strålte opp fra bakken ...
- Da den lille solen bie satt i toppen av treet, forsto jeg det enda bedre:
Det fjerne var nært! Dette er i grunnen alt man bør vite om kristendommen. Det kongene speidet etter der oppe, det viste seg her nede. Det store fantes i det lille.
Keplerstjernen ble opprinnelig konstruert av astronomen Johannes Kopler og baserer seg på de platonske legemer, beskrevet av filosofen i dialogen Timaios; tetraederet, heksaederet,oktaederet, ikosaederet og dodekaederet. Keplerstjernen oppstår når sidene på ikosaedret forlenges ut til en spiss.

Foto: Subtopia

"Leonardobroen"

«Leonardobroen»
 Vebjørn Sand så modellen av Leonardo da Vincis bro på en utstilling :
Stockholm i 1995. Han fikk ideen om å bygge en slik bro i Norge - i stor skala. Dette var starten på en lang prosess hvor mange medspillere ble trukket inn i prosjektet. Han innledet samarbeid med Statens Vegvesen Akershus, Moelven Limtre, Selberg arkitektkontor, Reinertsen Engineering, dr techn. Olav Olsen og arkitekt Fredrik Torp for å realisere drømmen.
Leonardos tegninger fra 1502 viser en steinbro, og broen som nå er bygget i Ås kommune over E l 8, er en tolkning av Leonardos konsept: Den er overført fra stein til tre. Den opprinnelige broen skulle spenne over Det gyldne horn i Istanbul-bukten som deler byen i to. l 1502 henvendte den tyrkiske sultan Bajazet II seg til Pave Alexander VI for å høre om italienske arkitekter kunne klare en slik oppgave.
Leonardos brev til sultan Bajazet II var ukjent inntil ganske nylig. Det dukket opp igjen i 1952 ved en tilfeldighet,
- jeg, Deres tjener, har oppfattet Deres hensikt å reise en bro fra Galata til Stambul, dog at De ikke har reist den, fordi ingen fagmann (kyndig) fantes, jeg, Deres tjener, vet. jeg vil reise den, så høy som en bue, at ingen vil være innforstått med å stride derover, fordi den vil være så høy. Men jeg har tenkt, at jeg lager et plankeverk hvoretter vannet hentes ut og setter (den) på påler. Slik gjør jeg det, at et skip med (spente) seil kan ferdes nedenunder.

Da innholdet i brevet ble kjent, knyttet man det straks til en broskisse av Leonardo som man kjente til fra før Den er tegnet i 1502 og oppbevares i Louvre, Paris.
Broens lengde var hele 350 meter og selve buen skulle rage 40 meter over bukten og spenne 240 meter fra landfeste. til landfeste. Broen i Ås er l l O meter lang. Midtbuen er 42 meter og sidebuene er 49 meter hver Visuelt ligger den like¬vel så tett som mulig opp til den skissen som Leonardo tegnet.

Tekst: Eimund Sand

Utdannelse - maler og grafiker:
1983 - 86 Elev av Walther Aas og Rolf Schønfeldt
Statens kunstakademi, Oslo, elev av Guttorm Guttormsgaard
1986 - 1986, 1989 - 1988 Zdenka Rusova, Ørnulf Opdahl og Stian Grøgaard
1988 - 1989 Kunstakademiet i Praha, 1988-89
The Art Students Leauge, New York, elev av Ron Sherr,
2000 - 2002 Peter Cox, Michael Burban, Frank Porcu, 2000-02
2000 - 2001 Private studier, Michael Drake, New York, 2000-01

Separatutstillinger:
1983 Overlyssalen, Fredrikstad
1987 Ad Fontes, Oslo
1988 Kunsthuset, Oslo
1991 Kunsthuset, Oslo
1994 Norwegian Days in Prague, Tjekkiske Republikk
1994 Kunsthuset, Oslo
1998 American Institute of Architects Headquarters, Washington, D.C.
1999 Minneapolis College of Art and Design, Minneapolis
1999 SOMA Art Center, San Francisco
1999 Nordic Heritage Museum, Seattle
2003 Galleri Sand, Oslo

Kollektive utstillinger:
1999 Utstiller under Peer-Gynt stevnet på Vinstra
1996 Koiso Ryohei Exhibit, Osaka, Japan
1990 Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden
1990 Kunstnerforbundet, Oslo
1987 Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden

Offentlige prosjekter / Installasjoner:
2001 Leonardo-broen, Ås
2000 Museo Ideale Leonardo da Vinci, Vinci, Italia
2000 Fredsstjernen/Keplerstjernen, Gardermoen
1997 - 1998 Trollslottet, Holmenkollen
1997 Leonardo-prosjektet utstilt: Astrup Fearnley museet

Oppdrag:
Portretter av:
Biskop Gunnar Lislerud, Fredristad domkirke
Jan P. Syse, statsministrens kontor
Knut Wigert, skuespiller, Nationaltheatret
Karikatur og illustrasjonser for flere norske aviser

Publikasjoner:
2001 Sand
2001  Press Forlag
1998 Ad Fontes, Forlaget Geelmuyden Kiese
1997 Antarktis, Rondespiret, Orion Forlag AS
1994 Dronning Maud Land, Mortensens Bokforlag
1991 Vebjørn Sand, Vadisholm Forlag

Ekspedisjoner:
1993 - 1994 Dronning Maud Land, Antarktis
1996 - 1997 Sør-Rondane, Antarktis
1994 - 1997 Klosterøya Athos, Hellas

Solution by DOTS as | Powered by Flexis